I paragraf 41 i kapittelet om psykososialt barnehagemiljø står det blant annet at alle som jobber i barnehagen har ansvar for å følge med på at barna har det bra. De har plikt til å gripe inn hvis et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Det kan for eksempel være ved utestenging fra lek, plaging eller diskriminering.

Gjennom paragraf 42 har regjeringen innført aktivitetsplikt. Alle som jobber i barnehagen skal si ifra til styrer hvis de mistenker eller får vite at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. I alvorlige tilfeller må styrer melde fra til barnehageeier (for eksempel hvis krenkelsene har pågått over tid og barnehagen ikke finner en løsning.)

Aktivitetspliktens fem delplikter

Plikten til å:

•         Følge med
•         Melde fra
•         Undersøke
•         Sette inn egnede tiltak
•         Lage en skriftlig plan

I tillegg har alle som arbeider i barnehagen plikt til å gripe inn dersom et barn blir utsatt for krenkelser, følge med på hvordan barna har det og varsle dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt. 

Barnehagen har plikt til å undersøke saken og sette inn egnede tiltak. 

Hvis barnehagen oppdager at noen ikke har det bra, eller barnet selv eller foreldrene melder fra, skal personalet undersøke saken så fort som mulig. Det handler ikke om å finne bevis for eller mot, men å avdekke hva som er årsaken til at barnet ikke har det bra. Barnets følelser og opplevelser må tas på alvor. Det er utgangspunktet for å finne gode tiltak som kan bedre situasjonen.

Vi mener at det å behandle barn med respekt betyr å ta deres subjektive opplevelsesverden på alvor ved å lytte, forstå, bekrefte og videreformidle den kunnskapen barn formidler fra sitt ståsted.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan som beskriver hvilke problemer som skal løses, hva barnehagen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres og av hvem og når tiltakene skal evalueres. Barnehageeieren har ansvar for at barnehagene følger reglene, og må legge til rette for at barnehagen oppfyller kravene i loven.

Hvem er omfattet av aktivitetsplikten?

Pliktene gjelder alle som har et ansettelsesforhold til barnehagen, uavhengig av om det er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort- eller langvarig. Også andre som jevnlig yter arbeid eller gjør tjeneste i barnehagen, er omfattet av formuleringen «som arbeider i barnehagen», uavhengig av hvem som er deres arbeidsgiver, eller om de mottar lønn. 

Det betyr at for eksempel at praksisstudenter, vaktmestere og renholdere også vil være omfattet av aktivitetsplikten. Derimot skal ikke personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg i barnehagen, omfattes. Eksempler på dette kan være personer som henter avfall eller håndverkere som utfører enkeltoppdrag. Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter barn i barnehagen er heller ikke omfattet av aktivitetsplikten.

Aktivitetsplikten – hvordan kan foreldre og barnehagen samarbeide?

FUB mener det er viktig at foreldre involveres i aktivitetsplikten. Det betyr at når du som forelder melder ifra om en bekymring, eller at barnehagen ser at ditt barn ikke har det bra i barnehagen, skal barnehagen samarbeide og involvere deg i prosessen med å skape et trygt og godt miljø i barnehagehagen.

Når du melder ifra om en bekymring

Er du bekymret for ditt barn så skal barnehage lytte til deg. Du kan gjerne be om en samtale der du forteller hvordan du opplever barnets hverdag i barnehagen, hva barnet forteller hjemme, og om du har sett at barnet ditt har endret adferd i det siste. Spør også om barnehagen har sett noe av det samme som du har sett. Du kan forvente at barnehagen skriver et referat fra en slik samtale. Hvis ikke barnehagen gjør dette uoppfordret kan du be om det.

Barnehagen skal observere

Når du som foreldre har sagt ifra, eller barnehagen har fått kjennskap til at ditt barn ikke har det bra i barnehagen, skal barnehagen observere barnet. Observere vil si at de voksne i barnehagen følger ekstra godt med på ditt barn og hvordan det har det i barnehagen i utelek, lek på avdelingen, garderoben, måltidet osv. Dette gjør de for å få en oversikt over barnets situasjon. 

Følg opp med et møte

Når barnehagen har observert i en periode så er det å forvente at barnehagen inviterer deg som foreldre inn til et møte der barnehagen forteller hva de har observert. Hvis ikke barnehagen inviterer til et slik møte kan du be om det. På et slikt møte kan du dele med barnehagen hvordan det har vært hjemme i den perioden barnehagen har observert. Har det skjedd noe nytt, hva har barnet fortalt, har det blitt bedre eller er det likt som sist dere snakket sammen.

Vurdere å sette inn tiltak og lage en skriftlig plan

Barnehagen skal så vurdere om det skal settes inn tiltak for å bedre barnets situasjon. Dersom det iverksettes tiltak, skal barnehagen lage en skriftlig plan. Tiltakene som settes i gang i barnehagen bør drøftes med dere foreldre. Dersom barnet er stort nok kan også det bli spurt om hva som skal til for at han/hun skal få det bedre i barnehagen. 

Evaluere tiltakene

I den skriftlige planen bør det settes opp et tidspunkt for evaluering av tiltakene. Evaluering betyr at man ser på de tiltakene man har prøvd ut og ser om hva som fungerer og hva som må endres på. Når planen skal evalueres bør det gjøres sammen med dere foreldre. Evalueringen bør være skriftlig. Når man ser at barnet igjen har det bra i barnehagen, kan arbeidet med tiltakene avsluttes. 

FUB oppfordrer alle barnehager til å ha gode rutiner for involvering av foreldrene i dette arbeidet. Det er styreren som har ansvar for at rutinen rundt aktivitetsplikten blir gjennomført, men du som forelder vil sannsynligvis ha mest kontakt med pedagogisk leder på avdelingen om dette. Du kan etterspørre barnehagens rutiner for arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø hvis du er usikker på hvilke rutiner din barnehage har.